|
|
|
Foto: Alf Oxem
|
Vesterålen
Geografi
|
| |
|
| |
 Foto: Trym Ivar Bergsmo |
Vesterålen består av seks kommuner fordelt på fire større øyer: Andøya, Langøya, Hadseløya, Austvågøya og Norges største øy – Hinnøya. Samlet flateinnhold er 3.100 km2. I avstand er det 150 km mellom nordligste punkt Andenes til det sørligste Melbu, på spranget til Lofoten. I dette arkipelet, 200 km nord for polarsirkelen på 68 grader nord, bor ca 32.500 mennesker. Bosettinga i Vesterålen er spredt. Enslige hus uten vei avløses av små samfunn og større sentra med byens tilbud. Landskapet i øygruppa er vekslende; fra vilt terreng med kvasse tinder til brede, dyrkete strandflater med nesten sammenhengende bebyggelse. Her er fjorder og sund, skjærgård, elver og vann, myrområder, daler og tilløp til vidder.
Historie
|
| |
|
| |
Foto: Alf Oxem |
Det er funnet 6000-8000 år gamle fysiske spor etter mennesker i vesterålsområdet - spredte rester etter en kultur basert på jakt, fangst og sanking. Dette var et levesett som gjorde det nødvendig å flytte rundt om i landskapet. Først ved begynnelsen av vår tidsregning fikk jordbruket gjennomslag, og folk etablerte seg på gårder.
I første del av middelalderen nådde antallet gårder et maksimum. Stort sett alt land som var mulig å benytte til fedrift og korndyrking, var kommet innenfor gårdegrenser. I samme tidsperiode kom det markedsøkonomiske gjennombruddet for fiskeriene. Organisert salg av tørrfisk i store kvanta ga utvida muligheter for livberging i dette gode fiskeriområdet. Fisk kunne omsettes i korn og andre nødvendighetsvarer, og dermed gi tryggere forhold for de enkelte hushold.
|
| |
.jpg)
|
| |
Foto: Trym Ivar Bergsmo |
Tørrfisken gikk først og fremst til handelsmenn fra Bergen og Trondheim. Etter hvert kom hanseatene inn i omsettingen, og var dominerende helt til slutten av middelalderen. De nordnorske fiskernes nære økonomiske binding til bergenske byborgere fortsatte imidlertid til langt inn på 1800-tallet. Da var en ny overklasse etablert i øyriket; de priviligerte gjestgiverne, eller «nessekongene». De overtok byborgernes plass i forhold til fiskerne.
|
| |
|
| |
Foto: Museum Nord - Vesterålsmuseet |
Ved slutten av 1800-tallet tok Vesterålen raske steg inn i ei ny tid. Kapital fra torskefiskeriene og fra de omfattende sildefiskeriene som blomstret opp på denne tida, ble investert i industri og motordrevne båter for fiske og frakt. Det ble startet flere rederier, bl.a. Vesterålens Dampskipsselskap som etablerte hurtigruta i 1893.
De nye satsingene førte til framvekst av større tettsteder. Utbygging av moderne kommunikasjoner har forsterket denne utviklinga, og gårder uten veitilknytning til sentraene er havnet i bakevja. Regionen har i dag stor bredde i næringsaktiviteter. Fremdeles er jordbruk, fiske og industri viktig, men det satses også på flere nye næringer, så som fiskeoppdrett, reiseliv og ulike offentlige virksomheter.
Mer om Vesterålens historie og museene, se Museum Nord.
Klima
|
| |
.jpg)
|
| |
Foto: Alf Oxem |
Takket være den varme Golfstrømmen er klimaet i distriktet – og landsdelen for øvrig – mye mildere enn i andre strøk i verden på samme breddegrad, som for eksempel Grønland og nordspissen av Alaska. Og ingen steder i Norge stryker den nærmere land enn langs yttersida av Vesterålen. Golfstrømmen har skapt det klimatiske grunnlaget som både kystkulturen og næringslivet vårt bygger på.
Typisk for områder med kystklima, har Vesterålen relativt milde vintrer og ikke så varme somrer. Gjennomsnittstemperaturen i årets kaldeste måned februar ligger på minus to grader, mens julitemperaturen i snitt er på 12-14 grader. Høyeste temperatur er målt til 31 grader – i juli, den mest nedbørsfattige måneden. På den annen side er oktober den mest nedbørsrike, og høsten er generelt årstida for mest regn. Mest snø kommer i januar-mars. I desember og deler av januar synes sola ikke over horisonten i Vesterålen. Denne mørketida er på mange måter fascinerende, da både nordlyset og de spesielle blåfargene får ekstra spillerom mot et snødekt landskap som reflektor. Til gjengjeld går sola ikke under horisonten i tida 23. mai – 23. juli.
Næringsliv
|
| |
|
| |
Foto: Af Oxem |
Fiskeriene har tradisjonelt vært ryggraden for bosetting og næringsliv i Vesterålen, ofte i kombinasjon med jordbruk. Fiskeriene gir grunnlag for en betydelig næringsmiddelindustri. Omlag halvparten av alle sysselsatte i industrien i Vesterålen er tilknyttet en eller annen form for fiskeforedling. Men også mekaniske og maritime verksteder, bygg og anlegg har en viktig plass. Likeså gir landbruket viktige ringvirkninger. Det samme gjelder oppdrett av laks og røye. Totalt sett er det likevel servicenæringene – turisme, handel, samferdsel, offentlig og privat tjenesteyting samt utdanning – som i dag gir størst sysselsetting.
Fugl
|
| |
|
| |
Foto: Trym Ivar Bergsmo |
Vesterålen har et rikt og mangfoldig fugleliv. De næringsrike sjøområdene rundt øygruppa gir normalt rikelig med føde for en rekke sjøfuglarter. Alle de vanlige fugleslagene på disse breddegrader er representert. Av sjeldne arter er svarthalespoven, som i Norge bare hekker på Andøya. Havhest og havsule er to sjeldne arter som bare forekommer på ytre strøk. Lunde, alke, lomvi, toppskarv, hegre og svane er andre interessante og eksklusive innslag i faunaen ved havet. Havørna har i seinere år hatt sterk økning i bestanden. De mest kjente fuglefjellene ligger utafor Nykvåg og Hovden i Bø, og Bleik i Andøy.
Deler av Vesterålen er berørt av de karakteristiske gåsetrekkene vår og høst. Kvitkinngås, grågås og kortnebbgås har sine faste rasteplasser. Invasjoner av fugl østfra, f eks flaggspett, sidensvans og snøspurv, merkes godt i Vesterålen, da de gjerne mellomlander her.
Fisk
|
| |
|
| |
Foto: Trym Ivar Bergsmo |
Fisken har alltid vært livsgrunnlaget i Vesterålen, takket være nærheten til de rike fiskebankene i havet. Torsk, hyse, sei, uer, steinbit, laks, sild, brosme, lange, flyndre, kveite og reker er de næringsmessig mest interessante artene. Stor økonomisk betydning har både helårsfisket og de årlige sild- og skreiinnsigene, som engasjerer både lokale og tilreisende fiskere.
Vegetasjon
Vesterålen har mange områder med rik og
|
| |
|
| |
Foto: Trym Ivar Bergsm |
spennende flora. Mildt klima og tidvis kjølige
somrer gjør distriktet til «møteplass» for varmekjære planter fra sørlige egner og arktiske planter.
Vegetasjonen er lite kravfull til jordsmonn og klima. Fra flomålet til den høyeste topp finner vi et variert planteliv med
god vekstlighet og stor frodighet. Molta som vokser på myrene har opp gjennom tidene nesten hatt en mytisk plass i folks bevissthet, gjennom rikt næringsinnhold, som delikatesse og salgsvare.
|
| |
|
| |
Foto: Benjamin Antonsen |
Skogen i Vesterålen består vesentlig av bjørk, rogn, older, hegg, selje og viearter. I fjellsidene med tørr sand og stein i undergrunnen blir denne skogen småfallen og kronglete. Av bartrær dominerer den planta og fremmede grana, mens naturvokst furu bare kan påvises på mindre områder på Hinnøya. Skoggrensa i Vesterålen varierer betydelig. Nordligst på Hinnøya går grensen på ca 400 m, mens den langs Sortlandsundet er nede på 300 m, for så å synke til 200 m på yttersida mot storhavet.
Kulturliv
|
| |
|
| |
Foto: Trym Ivar Bergsmo |
Kulturlivet i Vesterålen kan sortes i tre lag: det offentlige, det frivillige og det private. Kommunene har i de siste 25 årene bevisst satset på kultur som et viktig ikke-materielt innslag i det offentlige velferdstilbudet, der det interkommunale kultursamarbeidet ( www.vestreg.no/kultur ) har vært en slags hovedmotor.
|
| |
|
| |
Stokmarknes V.G.S. Medie og kommunikasjonslinja |
Vesterålen kulturutvalg har siden 1986 fungert som fødselshjelper, koordinator og veileder; som har samordnet og utviklet regionens profesjonelle image. Samarbeidsprosjekter som Bokbussen i Vesterålen, filmfestivalen
LATERNA MAGICA, Kulturløft Golfstrømmen, Tilbakestrøm, og organisasjonen Vesteråls-kunstnerne kan stå som vellykkede eksempler på Kulturutvalgets barn.
Mange vesterålinger har i denne perioden trødd sine barnesko på en kulturarena som har gitt stor skostørrelse i det profesjonelle kulturbildet. Den vesterålske kultursatsinga i kommunene kan følgelig også måles i arbeidsplasser, lokalt så vel som nasjonalt, – gestaltet gjennom sang og musikk, litteratur, teater, film og revy. Lokalt gir det i dag rundt 85 offentlige kulturarbeidsplasser, som engasjerer i underkant av 150 mennesker i musikk- og kulturskoler, idretts- og friluftsliv, bibliotek og museer, teater og kino.
|
| |
|
| |
Foto: Trym Ivar Bergsmo |
Men den frivillige aktiviteten og de private organisasjonene har langt fra blitt satt i skyggen av det offentliges engasjement. Vesterålen har ingen «bykultur», men til gjengjeld en levende kyst- og bygdekultur – der det frivillige kulturlivet er bærebjelken for kulturaktiviteten. En viktig plattform er de mange bygdehusene som fungerer som lokale «kultursenter» rundt om i hver enkelt kommunene.
Alle kommunene har sine museer. De fleste av dem er offentlige og inngår i et større nettverk under institusjonen Museum Nord. Kommunene har i tillegg etablert kulturarenar, som gir rom og muligheter også for profesjonelle tilreisende, større evenement og besøk. Lokale festivaler og bygdedager har likevel stor plass i den folkelige kulturskaping, et samspill mellom amatører og profesjonelle aktører. Ofte skjer det som spleiselag basert på dugnad, offentlige |
| |
|
| |
Foto: Erik Bugge |
tilskudd og privat sponsing. Det produseres 24 kulturdager og festivaler per år i distriktet. Og det finnes rundt 620 frivillige organisasjoner som driver kulturarbeid i Vesterålen/Lødingen, de fleste engasjert i idrett og musikk samt ungdomsarbeid.
Publikums økte krav til profesjonell kulturproduksjon har ført til stor vekst av profesjonelle kulturarbeidere også i Vesterålen. Vi har fått et kulturbasert næringsliv som har bidratt til identitetskaping og merkevarebygging. Det har skapt flere lokale produksjonssenter for kunst og husflid, både på halv- og helprofesjonelt nivå. Kunstnere, forfattere og fotografer har definitivt også bidratt til å gjøre kulturlivet i Vesterålen allsidig og spennende. Tar vi i tillegg med informasjon og media, engasjerer de profesjonelle kulturmiljøene rundt 135 mennesker i sin virksomhet.
Til sammen viser vår gjennomgang at nesten 300 mennesker har sitt daglige virke i kulturrelaterte arbeidsplasser i Vesterålen. Det betyr at hver hundrede vesteråling er kulturarbeider!
Kunst- og kulturstrøm Vesterålen
|
| |
|
| |
Foto: Terese Riis |
Kommunene i Vesterålen og regionen samlet har fra 2000 til 2005 benyttet Golfstrømmen som metafor for en storstilt kultursatsing, Kulturløft Golfstrømmen. Lokale mannskap har vært pådrivere for å løfte fram kunsten og kulturen som vekstkrefter i egen kommune.
En rekke kunst- og kulturprosjekter både lokalt og regionalt er gjennomført i denne perioden. De spenner fra barnehageprosjekter i fjæra og kunstneriske utsmykkinger av trafo-kiosker til omfattende kultursamarbeid med steder i Mexico, Guatemala og Island. Samarbeidet med Øst-Island er del av denne internasjonale satsingen.
Videreføringen av golfstrømprosjektet har fått navnet Kunst- og kulturstrøm Vesterålen. Det milde kjærtegnet fra Mexico langs vår ellers kalde kyst brukes fortsatt som inspirasjonskilde, og binder oss sammen i et globalt fellesskap. Tanken bak er som tidligere å kombinere det lokale med det internasjonale, det historiske med moderne uttrykksformer slik at kultur blir et bærende element i samfunnsutviklingen.
Les mer om prosjektetet
Reiseliv
|
| |
|
| |
Foto: Trym Ivar Bergsmo |
Allerede i 1974 gikk kommunene og næringslivet sammen om en felles markedsføring av Vesterålen. I dag samarbeider kommunene Andøy, Hadsel, Øksnes, Bø, Lødingen og Sortland med næringslivet gjennom Vesterålen reiseliv.
Aktiviteter knyttet til natur- og kulturopplevelse gjør at Vesterålen er godt posisjonert som et attraktivt reisemål. Det varme vatnet fra den meksikanske gulfen spiller en viktig rolle for livet langs kysten og er grunnlaget for et rikt fiske, hvalsafari og andre natursafarier. I de seneste årene har et betydelig antall journalister og reiselivfolk oppdaget Vesterålen som et spennende reisemål. Vesterålen er kommet på kartet som flycharterdestinasjon og Hurtigruten har benytter regionen for landarrangementer. Opplevelser på land og hav gjør Vesterålen attraktiv; på sykkel eller i fiskebåt, gjennom fjell- og strandvandring, ved besøk på spennende museer eller i møtet med et mangfoldig kulturliv.
Vesterålen oppfattes som en eksotisk del av det arktiske Norge med midnattsol og nordlys.
|
| |
.jpg)
|
| |
Foto: NorNet |
Markedsføringen av Vesterålen gjøres i dag ved hjelp av internett ( www.visitvesteralen.com ) og gjennom mer tradisjonelle metoder som brosjyreproduksjon og -distribusjon. Det satses internasjonalt, eksempelvis samarbeider reiselivs- og kulturaktører om aktiviteter på Island. Det gjennomføres markedsaktiviteter gjennom Vesterålen reiseliv i flere europeiske markeder.
© Alf Oxem, bruksrett: Vesterålen regionåd
|
| |
|
|
.jpg)
.jpg)
.jpg)